mai 19
I hormonenes hete…
icon1 lenemari | icon2 Uncategorized | icon4 05 19th, 2012| icon3No Comments »

Graviditeten fører med seg en del hormoner, noen blir et monster, noen blir ekstra emosjonell og tar seg selv i å hylgråte til Hotell Cæsar. Noen MÅ slikke på asfalt, mens andre nøyer seg med et tonn med grønne epler. Mannfolk blir pisket rundt for å tilfredstille disse livsnødvendige behovene, og skulle du som mannen til en gravid kvinne ikke bestå oppgaven… Ja, da vet du hva som venter deg…eller?

Selv var jeg ikke så særlig hormonell, sett bort ifra at jeg gråt til alt som var på tv. Noe monster var jeg vel heldigvis ikke, med mindre vi var på biltur og jeg måtte tisse (stakkar Sebastian).

Men Nidar og Fjordland har motatt hver sin mail. Nidar fordi Stratosen jeg kjøpte på butikken ikke hadde nok bobbler i seg (jeg var hektet på stratos), og derfor hadde ødelagt hele dagen min, fordi jeg ikke hadde mulighet til å kjøpe en ny kl 23 om kvelden. De fikk en kanskje litt for utfyllende mail (der jeg satt oppløst i tårer med den stratosen uten nok bobbler i ved siden av meg), om hvor mye glede den sjokoladen hadde gitt meg, når jeg pleide å spise den, hvorfor jeg elsker den sjokoladen (som jeg idag hater) og slengte liksågodt inn en personlig (kanskje litt for personlig) forhold til akkurat den sjokoladen. Jeg fikk tilbake(sånn cirka): «Takk for din mail, vi skal gjøre vårt beste for at dette ikke skjer igjen.»

Fjordland. Fordi jeg kjøpte scampigryte. Denne gryten inneholdt EN scampi, jeg begynnte så klart å gråte. Tok frem pc og sendte de en sint, lang mail. La fra meg pc, tørket tårene og fortsatte og spise. Der fant jeg faktisk tre scampi til. Fikk mail tilbake med en lang beklagelse og at de skulle sette 200kr inn på kontoen min om jeg sendte de kontonummer. Jeg fikk dårlig samvittighet, så noe kontonummer ble aldri sendt.

Men etter samtale med flere gravide hormontroll har jeg innsett at jeg ikke var den verste. Heldigvis kan vi le av alt dette nå i ettertid, selvom det midt i situasjonen er ekstremt alvorlig:

«Jeg tok en dusj etter jobb, og min kjære finner meg hulkende i dusjen etterpå. Jeg hadde ikke lagt fram håndkle og ville ikke at gulvet skulle bli så vått.»

«Eg begynte å grina foran ein kollega fordi eg fant ut eg hadde ete ein fisk som såg ut som teinemat.»

«Eg sto på det mest smertefulle tidspunktet å hevdet at nå var jeg ferdig å ville hjem, kunne føde en annen gang, så de kunne stoppe riene nå.»

«Jeg begynte å grine i butikken en gang når jeg var høygravid fordi de var tom for karbonade i varmdisken:P Mannen prøvde etter beste evne å trøste meg, og si at vi kunne kjøre ned på nabobutikken å se om de hadde der ( den ligger 1 min unna) men jeg var helt utrøstelig og sa at hvis ikke de hadde her kunne det være det samme.»

«Vi skulle spise frokost, og var tom for brød. Måtte da ta opp ett fra frysen. Sambo tinte brødet i mikroen, da fikk jeg det for meg at jeg ikke likte mikroskiver, kastet fra meg skiven og begynte å hylgrine fordi han hadde puttet de i mikroen og ikke visste at jeg ikke likte det! Må vel legge til at jeg aldri før eller etter har hatt noen problemer med mikroskiver.»

«Mannen sto en time i kø på McDonald’s, og når han kom tilbake med feil mat til meg tippet det vel litt.. Jeg trampet forbi køen og kastet hamburgeren bortover disken, sikkert mens det lynte i øynene mine… Vel jeg fikk beklagelse på at det tok 3min og lage ny, og is/kaffe i ventetiden.»

«Jeg og samboer var på butikken og han spurte om å få låne penger til en brus av meg til veien hjem. Det var selvfølgelig greit, men da han kom med brusen i hånda så klikket det for meg. Hvorfor? Fordi jeg ikke liker den brusen han ville ha. Selv om jeg hadde ingen som helst planer om å drikke av den brusen selv.»

«Jeg hadde dilla på synnøve appelsinjuice. Så foreslo jeg at hvis vi fikk jente så kunne hun hete Synnøve (var egentlig bare på tull) men når min samboer sa at det var helt uaktuelt så ble jeg skikkelig fornæmet og begynte og grine… at han kunne si noe sånt!»

«Jeg MÅTTE ha isbiter, på det værste gikk det 1kg dagen, så samboeren måtte kjøre på bensinstasjon å kjøpe om jeg gikk tom. Jeg la de i peisen og hamret de til småbiter, og knasket som en helt!»

«Var hos dyrlegen for å kjøpe kattemat, der var det en valp som var så nydelig at jeg gråt så og hikstet.. Stakkars eieren, hun måtte  jo la meg sitte med den i fanget i nærmere en halv time før hun fikk den tilbake. Ringte samboer og hulket frem at det var så utrolig dårlig gjort av han å ikke kjøpe en hund til meg. Vi har aldri nevnt å kjøpe hund før..»

«Mannen hjem fra jobb og jeg hadde lagd seibiff med løk og skjønte at det ikke frista han så veldig.jeg begynte å grine og skjelte han ut og jagde han ut på verandaen med to tørre brødskiver og låste døra så der satt han da.»

«Fikk dilla på å vanne hagen. Vi hadde lagt ny jord på deler av plenen, så dette måtte vannes. Hvis jeg ikke hadde annet å gjøre kunne jeg stå hele dagen med hageslangen.»

«Jeg kasta en smørkniv etter gubben fordi han hadde tatt smør under leverposteien.»

«Jeg våkna opp 8 mnd gravid og fly forbanna på samboer og min bestevenninne fordi jeg hadde drømt at de dro på teater uten meg… Ble ikke blid før på kvelden…»

 

mai 15
I mine drømmer..
icon1 lenemari | icon2 Uncategorized | icon4 05 15th, 2012| icon32 Comments »

I mine drømmer møtes vi igjen, døden eksisterer ikke. I drømmene mine kommer du hjem igjen etter en lang reise.

Når natten er her kan jeg igjen se deg vinke til meg fra kjøkkenvinduet ditt. Jeg kan kjenne lukten av hjemmelagde kjøttkaker og klemme de myke kinnene dine.

I mine drømmer brer du teppet over meg igjen, slik at jeg ikke lenger fryser. I drømmene mine sitter vi rundt frokostbordet og spiser pizza med fårepølse. Vi ler av sovesveisen din. Igjen kan jeg nyte lyden av latteren din.

I mine drømmer sitter vi sammen igjen på terassen og kjenner solen varme, mens vi spiser vaffler med hjemmelaget syltetøy.

I mine drømmer tørker du bort tårene på kinnet mitt, smiler og sier: «Vi møtes igjen».

mai 8

Jeg minnes de første månedene (faktisk de første 9 månedene) som nybakte foreldre uten mer enn 2 timers søvn om gangen. De utallige, uvesentlige kranglene jeg og Sebastian hadde, kun på grunn av lite søvn. Irriterende mye tid på å pumpe ut litt melk for å få en time ekstra på puten, eller for å få med seg en viktig konsert.

Den dårlige samvittigheten jeg alltid bar på fordi jeg aldri orket å ta med meg Felipe på babysang, barseltreff og babymassasje. Fordi jeg blandet maisgrøt i melken (som jeg hadde brukt en evighet på å pumpe ut) da han var 4 måneder. Fordi vi aldri fikk til den samsovingen som skal være så bra for mor og barn. Fordi jeg sjelden laget babymat selv. Fordi jeg ikke hadde energi til å trene og finne tilbake igjen til kroppen jeg hadde før jeg ble gravid, nettopp fordi han hatet vognen sin. Fordi jeg måtte slutte å amme da han var 6 måneder. Fordi jeg koste meg når han endelig hadde sovnet. Fordi jeg ofte måtte bruke flere timer på å finne ut hvorfor han gråt, var jeg bare helt fiasko som mor?

Jeg minnes de få trilleturene vi hadde, hvor jeg brukte mer tid på å trøste enn å faktisk gå tur, hvor jeg møtte andre med barnevogn og ofte tenkte: «Hvor mye har de sovet i natt?».

Jeg minnes alle statusoppdateringene på mødregrupper på facebook, hvor flere hadde møttes til treff og barna hadde kost seg sammen. Skrytebilder av magen sin bare timer etter fødsel. Nydelige kaker og dekorasjoner til dåp og navnefest. Jeg minnes alle timene jeg til sammen har brukt på å søke opp søvnråd for baby på google. Hvor ofte jeg har sunget «Lille Pusekatt» og bysset til jeg har fått senebetennelse.

Men mest av alt minnes jeg disse små, men så viktige stundene jeg og Felipe har hatt sammen. Første gang han lå på brystet mitt etter altfor mange timer med smerter og tårer. Første gangen han gråt og jeg kunne trøste. Første gangen han lå i vuggen sin, så liten, så nydelig! Første natten hjemme sammen, hvor jeg brukte mer tid på å nyte synet, lukten og lyden av han, enn å sove. Første gang jeg badet han, da han så på meg for å forsikre seg om at det var trygt og godt. De gangene han endelig sovnet, tett inntill meg.

Jeg minnes alle gangene jeg danset med Felipe hvor jeg ikke brydde meg om hvem som så på, så lenge han var rolig. Alle timene med vuggen hvor jeg sang «Some one like you».  Jeg minnes kveldstellet hvor vi så på hverandre, hvor jeg fikk en bekreftelse på at jeg var for han en fantastisk mor, hvor jeg endelig kunne nyte fraværet av dårlig samvittighet for alt jeg ikke strakk til. For han var jeg alt. Og for meg var han alt!

 

apr 26

Bryllupsplanleggingen er så vidt kommet i gang. Vi har vært i møte med en hyggelig prest i Sjømannskirken, men fikk en dårlig nyhet (som jeg har klart å vinkle til det postive..tihi). Har alltid hatt et ønske om å gifte meg på en sandstrand, men ingen norske prester har vielser utenfor kirken lenger. Så da er neste steg å finne en kirke vi ønsker å gifte oss i. Egentlig var dette helt greit, da slipper jeg å bekymre meg i et helt år for hvordan været er når vi gifter oss, om sminken renner av i varmen, om en måke bæsjer på dressen til Sebastian, om tyskere iført speedo eller en charter Svein finner veien til stranden under vielsen. Om gjestene får solstikk eller besvimer av vesketap, om det blir orkan…om, visst, tenk hva…Jeg kunne vel satt verdensrekord i anntall bekymringer i timen!

Ettersom Sebastian fridde til meg da jeg var høygravid, passet ikke ringen, jeg hadde for mye vann i kroppen..Trodde jeg, den passer ikke enda. I tillegg er det skrevet feil inni ringen og den ene stenen har falt av. Så vi (eller jeg..) fant ut at jeg trengte en ny ring. Fikk den idag, og den kler faktisk disse rare pølsefingrene mine ;) Har aldri opplevd at en ring har vært fin på meg, men denne likte jeg. I løpet av uken tar vi turen til Palma og graverer den. Og nå skulle jeg jo lagt ut et bilde av ringen, men jeg får ikke til å ta bilde av den alene. Dere som vil får se når vi kommer hjem =)

Ellers har dagene blitt brukt på en del turer, shopping og lunsj i Palma. Jeg må alltid ha en mixet tapas på Bar Bosch når jeg er på Mallorca.

Vi har også kjøpt oss årskort på Akvariet, fant ut at dette passet oss yppelig da det ligger i gåavstand fra leiligheten vår. Felipe storkoste seg der! Sommeren har virkelig kommet for fullt, imorgen er det meldt 29 grader (woho), da blir mesteparten av dagen brukt oppe på terassen, så får jeg kanskje vekk denne hvite vinterhuden min ;)

Slenger ut litt bilder, så kommer det oppdatering etterhvert.

 

apr 25

Jeg må jo bare skryte litt av Sebastian, han har virkelig tatt farspermisjonen sin på alvor. Han står opp med Felipe hver morgen og jeg får endelig være det B-mennesket som jeg egentlig er, men som jeg har måtte legge fra meg i mange måneder ;) Nå ser jeg fordelene med å ha en kjæreste som er A-menneske, selvom jeg sitter alene oppe til sent på kveld og spiller yatsy med meg selv (Ja, dette var før vi fikk internett på plass).

Jeg har faktisk tid til å spise frokost og nyte den, jeg får dusje i mer enn 5 minutter og for første gang på 1 år har jeg lest en hel bok! Leggene mine har fått et sårt etterlengtet møte med høvelen og jeg har tid til å finne frem klær som matcher.

Men det er ikke bare jeg som er heldig, Felipe har en flink og engasjert pappa, som tar han med ut på tur hver morgen, leker med han på gulvet, tar han med på lekeplassen, smører han godt inn i solkrem og passer på at han ikke får for mye direkte sollys. Kler på han ikke-matchende, men praktiske klær, synger med den stemmen han har. Studerer detaljer ute og blir like begeistret over en katt som Felipe blir. Han trøster om natten, gir smokk og kos og er blid hver dag selvom natten har vært tøff.

Jeg har uten tvil valgt den beste pappaen til mitt barn!

apr 22

I går slappet vi helt av, tok med litt leker og snacks opp på takterassen. Nå er det blitt såpass varmt at vi kan sole oss, så bikinien kom på for første gang i går, herlig!!

På kvelden fikk vi besøk av Carlos, var så kjekt å se han igjen! Tok oss en tur ut på en flott bar hvor vi koste oss med en drink. Turen gikk videre til restaurrant hvor vi spiste tapas og så Barcelona-Madrid. Jeg og Felipe fikk ikke med oss hele kampen siden det var leggetid for han. Men vi storkoste oss, veldig god mat og Felipe har virkelig fått sansen for det Spanske kjøkken også, på tide med noe annet enn den smakløse babymaten ;)

 

Nam nam!

apr 20
Tur til Valldemossa.
icon1 lenemari | icon2 Uncategorized | icon4 04 20th, 2012| icon3No Comments »

Siste dag med bil idag (enn så lenge), så da tok vi oss en tur til Valldemossa, en herlig liten landsby som ligger nordvest på øyen. Vi trasket rundt og tok litt bilder og avsluttet med litt tapas. Planen var å dra videre til Soller, men det var ikke Felipe helt enig med. Han var stuptrøtt og hadde ingen planer om å sove i verken bil eller vogn, så da var det rett tilbake til leiligheten hvor han fikk sin ytterst nødvendige ettermiddagshvil ;)

Da Felipe var ferdig og sove tok vi turen inn til Palma. Er bare så fint der når solen går ned. Rolig og avslappet var det også, godt å være her før sirkus av turister er kommet.

Her er bilder fra dagen (vil du se de større trykker du på bildet) :

apr 20

Nå har vi vært her på Mallorca i 1 uke allerede, men vi har 7 uker igjen. Vi er så glad for at vi valgte å reise og tilbringe farspermisjonen akkurat her på Mallorca. Er så godt å komme vekk fra hverdagen hjemme med dårlig vær. For oss er Mallorca helt perfekt! Vi har alt vi ønsker her uten at det blir for stort. Gode turmuligheter, nydelig natur, flotte strender, gode shoppingmuligheter (noe mamma og pappa roper hurra for) og maten her er en sann glede!

Uken som har gått har blitt brukt på å slappe av og komme på plass. En tur på ikea var et must, Felipe vokser altfor fort, så det ble litt shopping (og når vi først var på barneavdelingen på Zara var det ikke langt unna til kvinneavdelingen, tihi),  i tillegg har vi handlet inn nok mat og drikke for 2 uker + +. Men vi har også unnet oss en tur til Formentor. Legger ut litt bilder her fra uken som har gått, og det vil komme fler etterhvert. Så håper jeg dere ser bort i fra alle skriveleifene mine, har ikke mye tid til å sitte på internett, så det går fort unna når jeg skriver ;)

Bildene blir større om du trykker på de =)

mar 21
Murhuset.
icon1 lenemari | icon2 Uncategorized | icon4 03 21st, 2012| icon3No Comments »

Han hadde flere ganger vært i livets strid og kommet seg gjennom vanskeligheter, men denne gang lå han utslitt og såret på bakken. Kampen hadde laget dype sår som ville ta lang tid å heles. Han var utslitt, redd og hadde det fryktelig vondt. -»Aldri mer skal jeg sette meg i fare for slike smerter» sa han til englene.

Etterhvert som dagene gikk og sårene ble til arr, bestemte han seg for å bygge et hus. Dette huset skulle bygges med solide mursteiner,. På den måten skulle hverken vær eller vind ødelegge huset og han kunne føle seg trygg. Tiden gikk og etter mye slit var huset ferdig. Fra det eneste vinduet i huset satt han og skuet ut mot verden. Han så mennesker bli såret i striden og tenkte for seg selv at om de hadde vært lure og bygget et solid hus de også kunne ikke alt det vonde trenge inn til dem. Han lo, aldri mer skulle smerten trenge inn til ham. Tiden gikk og mannen begynnte å følte seg ensom, redd og usikker.

En engel hadde fulgt med på mannen og dro ned på jorden for å prate med ham.

-»Jeg ser du har blitt såret og jeg er kommet for å hjelpe deg»

Mannen så mismodig på engelen, -»Ingen kan hele de sårene fra forrige kamp, arrene er der og minner meg daglig på hvor mye vondt jeg gikk gjennom».

-»Du skal få et ønske av meg» sa engelen.

Mannen skuet ut vinduet og så en jente med et smil om munnen.-»Jeg ønsker å kunne smile slik som henne igjen, kjenne den gleden hun har».

Engelen begynnte å fjerne mursteinene fra huset, en etter en. Mannen ble redd, sint og lei seg. -»Hvorfor fjerner du mursteinene fra huset mitt?» spurte mannen.

«Bare på den måten kan du igjen kjenne vinden ruske i håret ditt, regnet piske mot kroppen din og solen varme mot kinnet ditt».

Da alle mursteinene var fjernet ga engelen et pergament til mannen. -»Du føler deg naken nå, men for å kjenne lykken må man kle seg naken. Når du er redd så følg ordene på pergamentet, disse vil lede deg mot lykke»:

Å leve er å bli såret uten å gi opp.

Å leve er å ha uten å eie.

Å leve er å søke uten alltid å finne.

Å leve er å tilgi uten å glemme.

Å leve er å tvile og likevel fortsette.

Og hvor stor er ikke lykken når den kommer etter et tapt slag? Dine arr er dine medaljer og når lykken kommer skal du se på dine arr og du vil da innse at det var de som ga deg lykke.

okt 25

Of course, you can’t unfry an egg, but there is no law against thinking about it.

If I had my life to live over, I would try to make more mistakes.
I would relax. I know of very few things that I would take seriously.
I would go more places. I would climb more mountains and swim more rivers.
I would eat more ice cream and less bran.

I would have more actual troubles and fewer imaginary troubles.
You see, I have been one of those fellows who live prudently and sanely, hour after hour, day after day.
Oh, I have had my moments. But if I had it to do over again, I would have more of them – a lot more.

I never go anywhere without a thermometer, a gargle, a raincoat and a parachute.
If I had it to do over, I would travel lighter.

If I had my life to live over, I would pay less attention to people telling us we must learn Latin or History; otherwise we will be disgraced and ruined and flunked and failed.
I would seek out more teachers who inspire relaxation and fun.

If I had my life to live over, I would start barefooted a little earlier in the spring and stay that way a little later in the fall.
I would shoot more paper wads at my teachers.
I would keep later hours.

I’d have more sweethearts.
I would go to more circuses.
I would be carefree as long as I could, or at least until I got some care- instead of having my cares in advance.

I doubt, however, that I’ll do much damage with my creed.
The opposition is too strong.
There are too many serious people trying to get everybody else to be too darned serious.

« Previous Entries